Lutherske grunner til å forlate en luthersk kirke

Oppgjør med åtte myter

Det er luthersk og redelig å forlate en kirke som forlater sine lutherske, bibelske røtter og melde overgang til en kirke som fastholder sin bibelske reformasjonsteologi. Det er tryggest for din egen og dine barns frelse. Du står ikke alene. Det finnes internasjonalt mange kirker som står for en klassisk bibelsk reformasjonsteologi.

La deg derfor ikke lure av de åtte kirkemytene.






1 •    “Små kirker er sekteriske, store kirker er ikke sekteriske.”

FEIL

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Den store lutherske kirke i Latvia er en sunn luthersk kirke, ikke fordi den er den latviske nasjonalkirken, men fordi den har en sunn bibelsk lære og praksis. Om en liten luthersk kirke i Norge lærer det samme som den latviske, så blir ikke den norske kirken en sekt bare fordi den er liten.


2  •    “Historien viser at kirker som er dårlige, blir gode igjen.”

FEIL

Den katolske kirke som Luther ville reformere, har på tross av mye positivt, faktisk fastlagt nye ubibelske dogmer etter reformasjonen ‒ som at Maria var unnfanget uten arvesynd og fór legemlig til himmelen,  for bare å nevne noe. Nye lutherske norske prester utdannet i dag støtter i overveiende grad homoliberalt ekteskap og den/de kirker som de får prestetjeneste i vil aldri komme tilbake til klassisk bibelsk lære på dette punkt.


3  •    “En kirkeordning er like god som en annen.”

FEIL

En kirkeordning som lar alle medlemmer være valgbare til kirkemøte uavhengig av om de selv tror på og forplikter seg på kirkens bekjennelsesdokument ‒ ja, uavhengig av om de i det hele tatt tror på Gud, er så dårlig at den ville umuliggjort både å formulere og slutte seg til de bekjennelser som de lutherske kirkene historisk har forpliktet seg på. Med slik kirkeordning er det ingen grenser for hvor ille en kirke kan bli.


4  •    “Det er store muligheter å jobbe innenfor en kirke, selv om en er uenig i det den står for.”

FEIL

Det er svært begrensede muligheter i å jobbe innenfor en kirke du er uenig i. Er du prest fristes og tvinges du av kollegaforhold og menighetsreaksjon til å holde deg unna konflikttemaer i forkynnelsen, og dermed vil dine tilhørere sultefores også av deg og etter hvert følge folkemeningen i stedet for Bibelen. Du tvinges også til samarbeid med biskoper, prester og menighetsarbeidere som skulle vært avsatt om apostelens ord var rettesnor. 
Ser du for deg at du kan ha menighetens besøkende som evangeliserings- og rekrutteringsbase for å føre dem over i en annen sammenheng for bibelsk opplæring? Det er grenser for hvor langt du kan kjøre et slikt dobbeltløp.


5  •    “Din deltakelse i et kirkesamfunn legitimerer ikke det kirken står for.”

FEIL

Ved din deltakelse sier du hvilken kirke du går god for. Taler du på en gudstjeneste står du under biskopens tilsyn, om du ikke har en annen avtale. Da legitimerer du det denne kirken står for, og fungerer som reklame for å slutte seg til denne kirken. Det samme gjør du om du har andre tillitsverv i et slikt kirkesamfunn.


 6  •    “Det er nok bare å fokusere på din egen tjeneste i denne kirken.”

FEIL

Er du prest? Etter deg kommer det andre prester og menighetsledere, kanskje utpekt av et bispedømmeråd som ikke trenger tro på noe av det Bibelen og de lutherske bekjennelser står for. De kan peke ut en liberalteologisk prest. Har du vært en lojal prest som ikke har lagt grunnen for et exodus for dine menighetslemmer, så har du sviktet flokken din. Og er du menighetslem: Hva skjer med troen til dine barn, naboer, venner om de følger ditt eksempel ved valg av kirkesamfunn?  


 7 •    “Homofilisaken er ikke kirkesplittende.”

FEIL

“Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike” (1 Kor 6,9‒10). Den som sier at det er greit å gjøre det Bibelen sier nei til, har brutt kirkeenheten med Paulus, urkirken og med Jesus som selv utpekte apostlene til å tale på sine vegne. Homofilisaken er alvorlig kirkesplittende fordi noen vil gi syndenes tillatelse i stedet for syndenes forlatelse! De som sier denne saken ikke er kirkesplittende, er på ville veier.


8  •    “Det er luthersk å bli i kirken til du kastes ut.”

FEIL 

Det er nok sant om hvordan det ble for Luther selv, men det er ikke luthersk. 
Den lutherske kirke i Norge er et resultat av at danskekongen bestemte at de norske menighetene og prestene skulle tvangsutmeldes av den katolske kirke og få en ny luthersk bekjennelse. Likeledes er Missourisynoden og den tyske SELK frukten av at myndighetene tvangsinnførte nye bekjennelser i de lutherske kirkene så de mistet sin konfesjonelle lutherske karakter og menighetslemmer måtte flytte ut. Norge fikk av denne grunn prestelæreren, den jødekristne tyske professoren Carl Paul Caspari, som på nytt preget en hel norsk prestegenerasjon med konfesjonell lutherdom. Det finnes ikke ett eneste eksempel på kirker som først har mistet sin konfesjonelle bibelsk lutherske bekjennelse og deretter har vendt tilbake til bibelsk konfesjonell luthersk kristendom.


Noen kan bli mismodige av dette innlegget. Noen bor på små plasser der det ikke finnes alternativer til en kirke de er fortvilet over. Men det finnes flere muligheter. De som ønsker alternativer kan kontakte en luthersk kirke de har tillit til og se om noe kan startes opp i nærheten av dem. Inntil så eventuelt skjer er det mulig å bruke internett for supplerende forkynnelse, og ta enkelte helgeturer til menigheter der en føler deg åndelig hjemme.
Noen prester ønsker å gjøre tjeneste så lenge det er mulig i en kirke de ikke har tro på. Det kan være mange gode grunner til det. Spørsmålet er likevel om de, mens de ennå har krefter, kan bidra til oppstart av nye menigheter der lekfolket ønsker det. Dette er en velsignet tjeneste å være med på, selv om både arbeids-, lønns- og pensjonsordning kan bli vesentlig dårligere enn det en har hatt. Men slike ting skulle vel ikke være avgjørende hvis det står om å følge sitt ordinasjonsløfte?


Torkild Masvie
Hovedpastor i Messiaskirken Oslo
Den Lutherske Kirke i Norge



Abortbaserte vaksiner og alternativer.

Den japanske rødehunder- og meslinge/rødehundervaksinen

Jeg er en far som ikke hadde samvittighet til å la mine barn få abortbaserte vaksiner, og som har hatt vondt av at noen av mine barn fikk noen av de abortbaserte vaksinene før jeg forsto realitetene. Jeg forsøkte finne hjelp forskjellige steder. Mange mener nye, men det har vært fint lite praktisk hjelp å få, bortsett fra noen hederlige unntak. Jeg har derfor nå forsøkt å gjøre informasjon og hjelp offentlig og lett tilgjengelig for de som vil unngå disse vaksinene, og som ønsker benytte alternativer. Det finnes nemlig alternativer selv om flere uttaler seg og resonerer som om alternativer ikke finnes. Men alternativene er holdt vekk fra det norske markedet. 

Som kristne ledere har vi alle ansvar for å hjelpe folk å leve i tråd med sin samvittighet. Problemet gjelder ikke bare foreldre, men aktualiseres også i forbindelse med utsendelse av misjonærer, bibelskoleelever o.s.v. Jeg legger derfor ut denne informasjonen så det kan være kjent og tilgjengelig for de som trenger det.

1) Problemet og alternativene.
Den norske MMR.-vaksinen har abortbasert rødehunderkomponent, men det finnes en japansk rødehundervaksine som ikke er abortbasert.  Hepatitt A- en abortbasert vaksine som folk flest ikke trenger fordi en etter kort sykdom blir imun resten av livet. Den norske rabiesvaksinen er etter sigende abortbasert, men det skal finnes rabiesvaksiner som ikke er abortbasert - for bare å nevne det jeg har lært i denne prosessen.

Praktisk alternativ vaksineinfo vi har funnet frem til og selv benyttet er lagt ut på: www.facebook.com/AbortfrieVaksiner. På den facebooksiden er linker, direkte og indirekte koblinger til alle dokumenter som nevnes her i mailen. Der vil også legges ut mer info etterhvert.
 

2) Etisk vurdering.
Vatikanet har en uttalelse som fastholder det etisk problematiske ved abortbaserte vaksiner, når en til nød kan benytte dem, oppfordringen til ledere og fedre å bruke alternative ikkeabortbaserte vaksiner, samt oppfordringen til å presse produsenter og myndigheter når alternativer ennå ikke er frembragt. Her er link til uttalelsen: http://www.cogforlife.org/vaticanresponse.pdf

3) Nye aborter kan trenges for å videreføre dagens vaksiner.
Øystein Winnem har skrevet "Etiske utfordringer knyttet til bruk av vaksiner fremstilt i fostervev": https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29504/ProsjektxWinnem.pdf?sequence=2
Der presenterer han for oss en viktig medisinskfaglig informasjon:  "....bestrebelsene etter å utvikle evigvarende cellelinjer til vaksineproduksjon har vært forgjeves. WI38 og dens fetter MRC-5 kommer med andre ord før eller siden til å miste egenskaper som gjør dem så godt egnede til virusdyrking for vaksineproduksjon." s14-15. Da blir det altså behov for nye cellelinjer fra nye aborter om ikke vaksineprodusentene har merket presset til å benytte andre måter å lage vaksiner på. 

4) Foreldre kan be om import av enkelte separate abortfrie vaksiner.

I sommer hadde jeg innlegg "Nei til abortbaser meslingevaksine" på Verdidebatt.no. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread11583073/

Der finner en bl.a. en viktig respons fra Folkehelseinstituttet. De forteller nemlig at en kan søke om import av separat meslingevaksine, og trolig også kusmavaksine. Dette er en informasjon de ikke har vært særlig åpne om til nå. Med denne informasjonen kan foreldre be om import av separatvaksiner. En kan dermed unngå den norske rødehundervaksinen i MMR-kombinasjon, og ta rødehundervaksinen senere i utlandet om en da ikke har fått den etiske rødehundervaksinen i Norge. Vår familie tok vaksinen i Japan i sommer, og vi hjelper gjerne andre gjøre det samme. Kontaktinfo finner en på nevnte facebookside. Forhåpentligvis kan vi om ikke så lenge oppdatere facebooksiden med erfaring om hvordan en kan ta den japanske vaksinen i land nærmere oss.

5) Bryt vaksinemonopolet og bruk forbrukermakten!
Jeg er overbevist om at vaksineprodusenter ikke finner alternative måter å lage abortfrie vaksiner på uten at de merker presset fra markedet. De leser ikke artikler, de leser markedsandeler. Jo flere som velger den japanske rødehundervaksinen og andre abortfrie vaksiner jo raskere vil vaksineprodusenter forstå at det er lønnsomt å lage slike abortfrie vaksiner. Forbrukermakten er i hendene på helt vanlige folk i dette spørsmålet.

Dessuten er jeg overbevist om at norske og europeiske politikere og helsemyndigheter ikke vil gjøre noe med det hårreisende vaksinemonopolet i Europa uten at det blir offentlig fokus på denne saken. Den japanske vaksinen er ikke tilgjengelig i de fleste land i Europa. En kan lure på hvilke koblinger det er mellom politikere, helsemyndigheter og vaksineprodusentenes økonomiske interesser når en etablerer og vedlikeholder et vaksinemonopol.

Jeg tror jeg har gjort mitt i denne saken. Men jeg ville dele informasjonen som jeg hadde. Det er alt dypest sett koblet til mitt kall å være far og kallet til pastortjeneste i kirke, misjon og menighetsarbeide.
Kanskje andre kan gjøre noe i samme gate, men mer omfattende og bedre enn det jeg har gjort. 

Mvh

Torkild Masvie

Etter dette stykket ble lagt ut og tilsvarende innhold sendt til misjons- og kirkeledere har Anne Lilse Søvde, daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) skrevet sin lesverdige personlige reaksjon på dette på misjonsblogg.no.

Send misjonærer, ikke penger!

Send misjonærer, ikke penger!

• en missiologisk støtte til NLMs fokus på misjonærutsendelser.

Arild Edvardsen var en misjonspioner i Norge med å samle inn penger til misjon der han ikke brukte pengene til norske utsendinger, men heller brukte pengene til å lønne lokale evangelister på misjonsfeltene. Det var og er imponerende mange evangelister som kunne ansettes for det en norsk misjonærfamilie kostet i året.

Men det er flere viktige grunner til at misjonærutsendelser av dyktige misjonærer er bedre enn pengeoverføringer - om en skal velge. La meg nevne noen viktige moment.

Pengeoverføringer skaper avhengighet mellom ung kirke og misjonsorganisasjon, mens misjonærutsendelse legger grunnen for uavhengighet.
Sender du penger for å lønne lokale evangelister og drive det lokale arbeidet så har du skapt en avhengighet av penger utenfra for å drive det den lokale kirken er forpliktet på å gjøre selv. Resultatet er en usunn og ikke jevnbyrdig relasjon mellom to partnere. For det er også noe å lære for en kirke: å gjøre det en kan innenfor sine ressursrammer. Bruker misjonen heller pengene sine til å sende egne misjonærer så bringer de inn personer med kunnskap. Når kunnskapen er overført har en satt den unge kirken bedre istand til å gjøre sin jobb og gjort den litt mer uavhengig av misjonsorganisasjonen.

Pengeoverføringer ødelegger dessuten for lokal oppbygging av givertjeneste.

En har blitt opplært til å søke penger fra utlandet fremfor at menigheten ser sammenhengen mellom sin egen givertjeneste og hva en kan utrette. Skal utenlandske penger ikke ødelegge for oppbygging av lokal givertjeneste så må i det minste de utenlandske pengene begrenses til bruk på ekstraordinære tiltak og grenseoverskridende ekspansjon så en ikke er sårbar på driften når de utenlandske pengene forsvinner.

Dernest er misjonærene og misjonsorganisasjonene rollemodeller for de unge kirkenes oppbygging av eget misjonsarbeide. Skal de i stedet for å sende egne misjonærer, sende penger til andre mer lokale og mer lavtlønnede for å gjøre jobben for seg? Sender vi misjonærer som vi selv finansierer, så kan modellen kopieres: hver ung kirke må selv begynne å gi penger til misjon, og sende ut egne misjonærer. Problemet for norsk misjon er kanskje i hvor stor grad vi også forvalter store offentlige midler til utviklings og diakonalt arbeide i tillegg til at deler av “hjemmearbeidet” i økende grad er blitt avhengig av offentlige midler. Ødelegger vi ved det for oss selv så vi vanskeligere kan være rollemodeller for andre kirker? De kan vel ikke drive stor misjonsrelatert diakonal virksomhet med statlige midler?

Når misjonsoppdraget er å nå unådde folkeslag så må noen utansett krysse grenser til et annet språk og en annen kultur. Alle kirker har del i misjonsbefalingen. Vii kan ikke kjøpe oss vekk fra direkte involvering med utsending av egne folk til misjonens grensekryssing. Flere ganger er det motsetninger mellom lokale folkegrupper som gjør at det er lettere for en langveisfarende misjonær å komme igang i en unådd folkegruppe fremfor at misjonæren kommer fra en rivaliserende lokal folkegruppe.  

All erfaring viser også at misjonsgløden og misjonsinnsatsen dør når vi sender penger i stedet for å sende våre egne barn som misjonærer. Givertjenesten dabber av og bønnene blir sjeldnere. Men når vi sender våre egne barn og venner til misjonsarbeide så beholdes engasjementet.

For misjonsresultatenes skyld og for misjonsengasjementets skyld trenger vi derfor på nytt sette fokus på misjonærutsendelser og løfte statusen for langtidsmisjonærer som reiser ut for å lære språk, kultur og være så lenge i tjeneste som det er nyttig for den unge kirken. Først etter 7-8 år er misjonærene kommet så godt inn i språk, kultur og relasjoner at de kan gjøre skikkelig nytte for seg. Vi trenger også å be frem misjonærer som våger å tjenestegjøre i isolerte og farlige steder.

Om det idag er høyere dødsrisiko å være sekulær journalist enn kristen misjonær så er spørsmålet om vi har overdrevet sikkerhetsaspektet i misjonen. Våre barn og ungdommer må vernes, men bortsett fra det trenger vi voksne misjonærer som våger krysse mange grenser og tør ta betydelig risiko for misjonens skyld. Skal vi lykkes med dette så trenger vi misjonsvenner som vil prioritere like radikalt som de misjonærene som reiser. Det er utfordringen i et Norge der vi er blitt rikere,  mer selvopptatte og mindre offervillige. Vi trenger fornyet forkynnelse så vi igjen får misjonærer som for misjonens skyld sikter mot langtidstjeneste, også den som kan være farlig.

De som har jobbet med missiologi vet at ingen ting av det jeg nevner er nytt. Få har jobbet så intenst for en radikal misjonærprioriering de siste 50 årene som missilogen Ralph Winter (1924-2009). På en energisk og overbevisende måte argumenterte han for denne misjonærfokusen. Han er vel verdt å lese den dag i dag. Det meste av det han har publisert er tilgjengelig på nettet. Dette sier andre om Winter: John Piper: “Nobody in the area of missions had a greater impact on me.”, Billy Graham: “Some of my vision for world evangelization came from my interaction with him, and I am grateful.”, C. Peter Wagner: "History will record Ralph Winter as one of the half-dozen men who did most to affect world evangelism in the twentieth century."

Min misjon og missiologibakgrunn: 

Min bakgrunn for å skrive dette stykket er egen misjonærtjeneste og missiologisk arbeide i forbindelse med studier på Fuller School of World Mission høsten 1992. Der kom jeg i kontakt med folk som Peter Wagner, Arthur Glasser og ble ikke minst satt på sporet av Ralph Winter som har betydd mye for meg senere.

2005- Hovedpastor Messiaskirken.

1992-2005 Misjonærtjeneste for Den Norske Israelsmisjon, ledelse av Caspari Center for Biblical and Jewish Studies, inkludert missologiske kurser på Fuller School of World Mission, Pasadena, USA.

1991-2001 medgrunnlegger og frivillig involvering i Stiftelsen Bibel og Misjon - en misjonsvirksomhet som på det meste hadde 9 fulltidsmisjonærer i Pakistan, Madagaskar, Frankrike og Ecuador og 3 % administrasjonsutgifter.

En overgangsfigur

Når du ivrig går igang med en lederjobb så er det forfriskende for folk å høre hvordan du har tenkt å forbedre, fornye og forandre ting. Så en dag er jobben gjort. Du går fra borde.
Nestemann, eller dame, vil gå igang med det samme: forbedre, fornye og forandre dine ting.

Du er bare en overgangsfigur. Det du tenker er det gode og bra som du har bidratt til vil bli endret, kanskje plukket fra hverandre, kanskje bli nedlagt.

Det er ikke rare sporene vi setter etter oss. Vi er glemt ganske så raskt.

Det viktigste du kan gjøre er å leve. Du skal leve i den tid Gud ga deg å leve. Og du skal være med å drifte skaperverket med ditt ærlige arbeide. Og du skal være et levende vitnesbyrd om Guds nåde til enhver angrende synder.

Når din, og min tid er omme er vi glemt. For det dreier seg til syvende og sist ikke om at du og jeg skal sette spor etter oss. Det er ikke viktig med hva du utretter. Det viktige er hva Gud utretter og hvordan Gud på ulik måte gjør det Han vil gjøre, på Hans måte. Det viktigste er ikke "Guds plan med ditt liv" , men "I Guds plan med ditt liv".

Amishfolkets visdom. Del tre.

OM DINE GJERNINGER
(Oversetters Per Kørners anmerkning, med tilslutning av Torkild Masvie:
Kommentar: Enkelte av formaningene kan vel bære preg av syndefrihetslære. Etter vår lutherske forståelse av Guds ord, oppnår vi aldri syndefrihet i vårt jordeliv. Vi er samtidig rettferdige og syndere, og alltid i behov av Guds nåde i Kristus Jesus. Men vi skal jage etter et liv i hellighet. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Hebr.12,14.)

1. Gjør aldri noe ondt, selv om du har makt til å gjøre det. Gjør ikke noe i det skjulte som du vil være skamfull over å gjøre i andres påsyn. Husk Josef: Selv om intet menneske ser det, ser Gud alle ting, og din samvittighet vil vitne imot deg. Derfor fly all synd, ikke bar de åpenbare, men også de skjulte synder. For Gud som er rettferdig, vil bringe alle dine skjulte synder frem i lyset og holde dem frem for deg, hvis du nøler med å gjøre bot (1.Kor.4,5, Salme 50,21).

2. Fremfor alt, stå imot dine skjødesynder av all kraft, eller den synd du etter din natur er mer tilbøyelig til enn andre. Det kan være å søke ære av mennesker, eller grådighet etter penger, drukkenskap, urenhet eller stolthet. Mot disse synder må du særlig ruste deg og stå imot, for når du har overvunnet disse, kan du lettere mestre andre. Som en fuglefanger kan holde en fugl etter én fot, kan den listige Satan eie din sjel og holde den fast ved hjelp av én enkel synd, så vel som mange.

3. Hvis du vil unngå synd, holde deg borte fra enhver mulighet til å synde. Den som ikke unngår all tilskyndelse til synd, kan ikke regne med å vinne over synden. Dårlige omgangsvenner kan bli en tilskyndelse til å synde, for det er fra slike man ofte hører simpel tale som villeder og skjemmer ut et menneske. Slett selskap forderver gode seder (1.Kor.15,33). – Dårlige venner er djevelens fangnett som drar mange med seg til helvete. Derfor unngå slike kamerater og ha intet å gjøre med ugudelige mennesker. Hvis kjeltringer lokker deg, følg ikke med dem (Ord 1,10). Den som bruker tid i dårlig selskap, tar lett skade av det. Han tar etter deres måte å snakke på, og før han selv skjønner det, blir han gradvis lik dem. Sammen med onde, blir man lett ond. Enten kommer man til å synde, eller lide. Av den grunn bør et fromt menneske unngå samfunn med ugudelige. Hvis du ikke vil bli lokket til hor eller umoral, må du fly fra steder og venner som gir deg mulighet til å falle i slike synder. Hvis du vil unngå drukkenskap, som er den brede vei til helvete, gjør deg ikke til venns med brukkenbolten. Regn ham ikke i kretsen av dine venner. For til hvilken nytte er et slikt menneske for deg som kan ødelegge livet ditt og forspille din evige frelse? Erfaring lærer oss at flere mennesker har mistet livet gjennom venner som ligger under for drukkenskap enn gjennom sine fiender. Så vær på vakt mot å bli lokket til synd! Du vet ikke hvor lett du kan bli bedradd av djevelen til å synde.

4. Hvis du blir fristet av slett selskap eller tilskyndet av ditt eget kjød til å gjøre noe ondt mot din neste, stans et øyeblikk og tenk over hvordan du ville føle det om noen gjorde det samme mot deg. Det du vil at andre ikke skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjør mot andre. Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! (Matt 7,12). Ingen er glad for at andre skader ham, derfor skal han heller ikke skade andre. Det du avskyr, skal du heller ikke gjøre mot andre. Hvis du ikke ønsker å bli baktalt, så baktal ikke andre! På den annen side, hvis du ønsker å bli godt behandlet, så gjør det samme mot andre. Hvis du ønsker å motta barmhjertighet, vær barmhjertig mot andre! Hvis du ønsker å få ros, gi ros til andre! Hvis du retter deg etter dette, vil overtredelser av den første og andre tavle opphøre.

5. Når du i din gjerning setter deg fore å gjøre noe, klag ikke på Guds forsyn, selv om du er klar over at du mangler evne til å gjøre det. Begynn ikke din gjerning uten å be om Guds velsignelse over det du skal gjøre. For uten Guds velsignelse vil alt vi tar oss fore bli til ingen nytte (Salme 127,1,2). Alt er avhengig av Herrens velsignelse. Be derfor til Gud at han vil velsigne ditt arbeide og gå så til oppgaven med glede. Legg resultatet i Guds vise forsyn, han som bryr seg om oss og ikke vil at de som frykter ham, skal mangle noe (Samle 34,9).

6. Sett deg aldri fore å gå i gang med noe, eller benytte deg av midler, som Gud forbyr. For hva nytte er det om du har vunnet det på bekostning av din sjel? (Matt 16,26). Kanskje kan du oppnå fortjeneste på ulovlige måte, men slik skitner du deg til og øver vold mot din samvittighet. Og hvem kan bære byrden av en nagende samvittighet? Derfor vær nøye i alt du tar deg fore, som apostelen Paulus gjorde, slik at du alltid kan ha en god samvittighet for Gud og mennesker (Apg 24,16).

7. Vær ikke stolt og overmodig selv om du er blitt velsignet med denne verdens gods, eller har fått mange menneskelige gaver. For Gud som har gitt deg dem, vil ta dem fra deg igjen, hvis du misbruker disse hans gaver til stolthet og nedlatenhet overfor andre. Selv om du besitter en dyd som du kan føle deg stolt av, så viser den deg at du også har dårlige vaner eller mangler som gir rikelig grunn til å fremstå som liten i egne øyne. Den som kjenner seg selv, vil finne nok av egne feil som gjør det vanskelig å tenke bedre om seg selv enn om andre.

8. Arbeid for å bli en ærlig Jesu Kristi tjener, ikke bare utad når det gjelder å høre Guds ord og gjøre det evangeliet pålegger oss, men også i hele ditt liv ved å forsake all synd og i sann lydighet leve i samsvar med alle Guds bud. Vær ikke tilfreds med at andre syns du er from, men vær i sannhet det du i virkelig gir inntrykk av å være. Ve over det menneske som ikke er from, selv om han ønsker å bli ansett for å være det!

9. Tro ikke at det er nok at du selv tjener Gud, hvis du ikke sørger for at alle som du har ansvar for, gjør det samme. En fars plikt er ikke begrenset til at han alene tjener Gud, men at han også pålegger medlemmene i familien, barn, tjenere og tjenestekvinner å gjøre det samme. For Gud har pålagt alle familiefedre å gjøre det

(5.Mos 6.6-7). Det gjorde Josva, den djerve og gudfryktige helten. Han informerte hele Israels folk at selv om de ikke hadde noe ønske om å tjene Herren, så ville han og hans hus gjøre det (Josva 24,15). Enhver far skal stå til regnskap for familiens sjeler, slik myndighetene skal stå til regnskap for sine undersåtter eller forkynnere for sine tilhørere (Esek 3,18). En far skal derfor bære omsorg for at hans kone, barn og tjenere trofast tjener Herren, som er den eneste måten de kan bli frelst på.

10. Unngå latskap som en djevelens hodepute og årsak til all slags ondskap. Vær arbeidsom i ditt kall slik at djevelen aldri finner deg ørkesløs. Djevelen har stor makt over de late og kaster dem i all slags synd, for latskap er årsak til enhver last. Det var da David ikke hadde noe å ta seg til på taket av huset, at han ble en ekteskapsbryter (2.Sam 11,2-5).

11. Gjør deg alltid umak med å kle deg ordentlig og ha ingen ting å gjøre med forargerlig pomp og prakt i klesveien. Det er forfengelighet å bruke så mye penger på en dress at du kunne kledd to eller tre personer. Hvis du, når du er blitt gammel, tenker tilbake på hvor mye tid du brukte på å pynte deg selv, da kan du ikke annet enn sørge over at du var så opptatt av slik forfengelighet. Les ofte i Guds ord, og du vil finne mange advarsler mot stolthet. Du vil se at ingen synd ble strengere straffet. Det forandret engler til djevler, og den mektige Nebukadnesar til et villdyr. Det var på grunn av stolthet at dronning Jesabel ble spist av hunder (2 Kb 9,30-37).

12. Gjør aldri noe i sinne, men tenk deg nøye om hva du bør gjøre for at du ikke etterpå skal angre på det og slik få et dårlig navn. Etter en tid vil ditt sinne kjølne. Når du så har kommet til deg selv, vil du ha evne til å vurdere hva som er rett å gjøre. Gjør alltid forskjell på den som gjør deg urett på grunn av mangel på innsikt og mot sin vilje, og en som gjør det med overlegg og med ondskap. Vis nåde mot den første, mot den andre rettferdighet.

13. Bli ikke for god venn med et menneske hvis han ikke frykter Gud av hjertet. For det er sikkert at alt vennskap, om det synes aldri så solid, hvis det er bygd på en annen grunnvoll enn gudsfrykt, varer ikke i lengden.

14. Vær glad i din venn på en slik måte at du ikke er altfor fortrolig med ham. Livet er underlagt forandringer og skiftende omstendigheter. Samme hvordan et menneske oppfører seg, er det vanskelig for ham å oppnå godvilje hos alle sine venner like til livets slutt.

15. Hvis du skulle komme i trette av et eller annet slag med din venn, forakt ham ikke for det og forråd ikke hans tillit (Ord 11,13). For du ønsker å bli venn med ham igjen.

16. Ingen er sin egen herre, bare en forvalter over det han har og eier. Derfor skal du dele av ditt gods til dem som er i nød, og gjøre det på en klok måte, med et villig sinn og av hjertet (Rom 12,13, 2. Kor 9,7).

17. Hvis du er i en overordnet stilling, bruk din stilling mer til godhet og ydmykhet enn til skrekk og terror. Dette er bedre enn tyranni. Det fører alltid med seg sorg og fortvilelse. Guds rettferdighet kan ikke la tyranni vare ved, undertrykkere får ikke herske lenge. Husk at et hjerteløst styre medfører stor urettferdighet. Gud krever mildhet av dem som sitter ved makten, like mye som rettferdighet. Derfor hersk over dine undersåtter med kjærlighet og mildhet! Da vil de elske deg mer enn de frykter deg.

18. Til slutt, vær vennlig mot alle i din ferd, og vær ikke til byrde for noen. Overfor Gud, lev et hellig liv. Overfor deg selv, vær rimelig. Overfor dine medmennesker, vær grei. I livet, vær beskjeden. I din ferd, høflig. Ved formaning, vær vennlig. I tilgivelse, villig. I dine løfter, sannferdig. I din tale, klok. Og del med glede av et rent hjerte av de goder du selv tar imot!

Amishfolkets visdom. Del to

OM DINE ORD

1. Tenk over at for hvert ord du sier, skal du gjøre regnskap på dommens dag , Matt 12,36. ”Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd”, Ord10,19. Prøv å unngå tom tale. La den være overveid, av få ord og sann.

2. Tenk over på forhånd om det du skal til å si, er verd å si. Lær deg til å si mye med få ord. Si ikke at noe er sant og riktig hvis du ikke med sikkerhet vet at det forholder seg slik. Vær heller taus enn å si noe som kan være usant eller uten verdi. For når det blir kjent at du ikke har skrupler med usannheter, vil ingen tro deg når du taler sant. Hvis du elsker sannheten, vil dine ord bli trodd, fremfor eden til en løyner.

3. Hvis du ønsker å være glad sammen med gode venner, ta deg i vare at din glede ikke kommer i motsetning til kristen kjærlighet, til renhet og ærbarhet. Avstå fra simpel krenkelse og hån som rettsindige mennesker vil være skamfulle over å høre. Dette fordi simpel tale er et klart vitnesbyrd om et urent hjerte. ”For det hjertet flyter over av, det taler munnen” , Matt 12,34. Videre fordi skitne vitser og simpel tale åpner veien til skammelig ferd. Du sier kanskje: ”man må ha noe å fortelle når man er sammen med venner, som tidsfordriv og til underholdning”. Det er en forkastelig unnskyldning. For det første fordi slik moro er klart forbudt etter Guds ord: ”Skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, er usømmelig,” sier den hellige apostel Paulus – slikt må vi unngå. For det andre: Usømmelig tale vekker Guds vrede, Ef 5,4,6. Ved ufin tale og tom skjemt gjør vi Den Hellige Ånd sorg, Ef 4,29,30. Tungen er menneskets ære og kronen av alle legemets lemmer. Skal da mennesket bruke den til usømmelighet? Når tungen er korrupt, gjør den hele legemet skittent og fyller mennesket med urettferdighet, Jak 3,6. Derfor skal du avsky all slags urenhet og la din tale være sømmelig og oppbyggelig, slik at de som hører den, kan ha gagn av det. Bruk tungen til å formane den late, til å opplyse den uvitende, og til å trøste den sorgfulle. Gud vil på den måten gi deg mer av sine nådige gaver, Mark 4,25.

4. Legg særlig vekt på å avstå fra ufin, lettvint, simpel og skammelig misbruk av Guds hellige navn. Det er tegn på en løssluppen og ugudelig karakter å vanhellige Guds navn ved å banne. Det er også klart at den som stadig banner, sjelden taler sant. For han har ingen skrupler med å misbruke Guds navn. Skulle han da ha problem med å lyve? ” La deres tale være ja,ja, - nei,nei! Det som er mer enn dette, er av det onde.” For å unngå ugudelighet, hold deg unna mennesker som banner og sverger for at du selv ikke skal begynne å ta etter. Tal derfor din venn til rette, hvis han er villig til å høre. Men det er til ingen nytte å vise spotteren til rette, Ord 9,8.

5. Vær ikke snar til å tro alt du blir fortalt, og bær ikke videre alt du hører. Ellers kan du snart miste din venn, og han blir din fiende. Hvis du hører klagemål mot et menneske, undersøk nøye omstendighetene før du gir til kjenne din kritikk eller mening.

6. Betro ikke til noen dine personlige hemmeligheter uten at du på forhånd vet du kan stole på vedkommende. Her er en måte å prøve ham på og lære ham å kjenne: Betro ham mindre viktige ting, og på den måten vil du lære ham å kjenne uten å risikere å skade deg. For hvis han holder hemmeligheten for seg selv, så viser det at han er én du kan betro deg til. Men likevel, fortell ikke din venn alle ting, for hvis det skulle komme noe mellom dere (noe som lett kan skje), da kan han bruke det til å skade deg.

7. Tal ikke nedsettende om dine venner. Trekk heller frem det som er rosverdig. Hvis noen har begått en feil, hold det for deg selv, for baktalelse og ryktespredning er giftig og ødeleggende for alt vennskap. Hvis du hører om kritikk av din nestes feil, søk først inn i ditt eget hjerte, før du slutter deg til kritikken. Du vil uten tvil finne at du har de samme, hvis ikke større, mangler og feil. På den måten vil du enten kjenne behov for å forbedre deg selv eller slutte å snakke nedsettende om din neste.

8. Når du trenger et godt råd, gå ikke først til en kjent og aktet person. Gå heller til en som har erfaring i det saken gjelder. Hvis du går til en aktet person og du ikke følger hans råd, fordi du mener det er et dårlig råd, kan du støte ham, og han blir din fiende.

9. Hvis noen i beste mening har gitt deg et råd som ikke duger, skal du ikke klandre ham for det. For gode råd kan også mislykkes. Ingen i denne verden kan si hva fremtiden holder. Ingen er klok i alle ting, eller fremsynt nok. Heller ikke skal du spotte råd fra enkle mennesker, hvis de vil deg det beste.

10. Gjør ikke narr av andres svakheter, men tenk på dine egne svakheter. Vær tålmodig og vis medfølelse med din nestes svakhet og skrøpelighet. Men likevel, vær ikke en hykler som unnskylder hans synd eller unnlater broderlig tilrettevisning og formaning. Men hvis du vil vise ham til rette, pass på at du gjør det på en beleilig tid. Gjør du det på feil tid, kan det gjøre mer skade enn nytte, særlig hvis du gjør det på en hard måte, uten ydmykhet. Tilrettevisning er som en salat der man skal bruke mer olje enn eddik.

11. Gjør det til vane ikke å svare på andres uttalelse eller felle dom uten at du først har lyttet og forstått skikkelig hva som er blitt sagt.

12. Du kan ikke strides og kives med dine medmennesker og samtidig ha fred med Gud. Hvis du elsker Gud, vil du også elske din neste etter Guds vilje, slik han har pålagt oss.

13. Bær tålmodig ditt kors og klag ikke til andre. For dine fiender vil glede seg, og folk vil tenke smått om deg hvis du klager.

14. Anse et menneske som venn når han på tomannshånd peker på dine feil. Det er i sannhet en bedrøvelig situasjon hvis et menneske ikke har noen som våger å korrigere ham når han trenger det. For hvis han ikke blir påtalt for feil han gjør, kan han tro at han er fullkommen og fortsette som før til egen undergang. En vennlig påtale kan hjelpe ham tilbake på den rette vei. Alle trenger tilrettevisning fra tid til annen. For som øyet ser alle ting og søker å forbedre andre, så kan øyet ikke se seg selv og forbedre seg selv. Slik også med vår menneskelige natur. Vi er partiske mot oss selv og kan ikke se våre egne mangler og feil like lett som vi ser andres feil. Derfor er det viktig at noen peker på våre feil. For andre ser dem så mye klarere enn oss. Om du blir klandret med rette eller urette, av venn eller fiende, så gjør ikke det et klokt og forstandig menneske noen skade. For er det sant, vil det hjelpe deg til å forbedre deg. Hvis det ikke er sant, vil det tjene som en advarsel om det du bør passe deg for i fremtiden. - Men hvis du ikke kan tåle tilrettevisning, da gjør aldri noe galt!

Visdom fra amish-folket

Veiledningen til et liv i gudsfrykt stammer fra pietistiske kretser i Europa og ble først trykt i en bønnebok i 1736 med tittelen: Geistliches Lust Gärtlein frommer Seelen – direkte oversatt: Åndelig gledeshage for fromme sjeler. Skriftet er å finne i andaktsbøker brukt av Amish-folket i USA i dag. Det faller i tre deler: Om dine tanker. Om dine ord. Om dine gjerninger. Kristne til alle tider vil ha mye å lære av denne veiledning som gjelder vår helliggjørelse. Følgende er en oversettelse gjort av Per Kørner av den engelske versjonen av Amish-pastoren, Joseph Stoll, Pathway Publishers, 2000. Gjengitt her med tillatelse av Kørner.
Vi har veldig mye å lære av de kristne som har levd før oss.

DEL EN – OM DINE TANKER

Først og fremst det som gjelder dine tanker. Ta den følgende veiledning alvorlig til hjertet:

1. Om morgenen når du våkner med Gud, tenk over at dette kan være din siste dag. Når du går til ro om kvelden, vet du ikke om du vil stå opp igjen, bortsett fra å stå opp til Dommen. Av den grunn er det dess viktigere for deg å be hver dag, bøye kne morgen og kveld, og bekjenne dine synder for Gud og be om Hans tilgivelse, og takke for alle Hans velgjerninger.

2. Avstå fra onde, tomme og urene tanker. ” Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det” Ord 4,23. For det du lar bo i dine tanker, vil prege dine ord, din ferd, og hele din måte å leve på.

3. Tenk ofte på de fire siste ting: på døden, det sikreste av alle ting; på dommens dag, det mest skremmende av alle ting; på helvete, for det er ikke noe mer uutholdelig, og på himmelen, for det er ikke noe mer fylt av glede. Den som ofte tenker på disse ting, vil holde seg borte fra mange synder og streber etter sann gudsfrykt.

4. På hviledagen, legg spesielt godt merke til Guds store gjerninger: skaperverket og hvordan Han styrer verden, og Hans forløsningsverk. I tillegg til en slik ettertanke kommer hellig bønn, oppmerksomt å lytte til prekenen, åndelig samtale og lignende. På denne måten vil du helligholde hviledagen rett slik Guds ord så ofte påminner oss. Men hvis du har en samvittighet som ikke tar det så nøye med det tredje budet, vil du neppe nøle med å bryte alle de andre av Guds bud.

5. I alle ting – før du tar til med noe – vær forsiktig og tenk gjennom hva resultatet kan bli. I alt hva du tar deg fore, tenk stadig på om du ville like å drive med dette hvis døden rammet deg, og du skulle stå for Guds domstol. Av den grunn skal du aldri tillate deg å bli funnet i en slik situasjon der du ikke kan eie håp om frelse. Lev hver dag som det skulle være den siste og du må møte for Kristi domstol!

6. Hvis noen gjør deg urett, bær det med tålmod! For hvis du tar uretten mot deg til hjertet, sårer du ingen andre enn deg selv og gjør bare det din fiende ønsker du skal gjøre. Du gir ham tilfredsstillelsen av å se hvor fortørnet du er. Men hvis du kan være tålmodig, da vil Gud i sin time dømme rettferdig, og din uskyld vil komme for dagen.

7. Vær spesielt oppmerksom på misnøye eller et sinn som aldri er tilfreds. Det er Guds nåde at Han lar deg ha prøvelser og motgang. Gud gir deg mange forskjellige velsignelser slik at du ikke skal fortvile, men Han måler ut for deg også motgang og smerte for at du ikke skal bli stolt og selvsikker med altfor stor glede. Uansett hvilken motgang du møter, husk at p.g.a. dine synder, fortjener du mye verre.

8. Hvis andre menneske roser deg for din dyktighet, vær ydmyk! Vokt deg for selvros, for det er på den måten dåren streber etter tom ære. I alt hva du gjør: Vær ærlig! Det vil gi lønn nok, og andre vil rose deg.

9. Vær ikke for opptatt av hva andre gjør, og hvis du ikke har noe med det å gjøre, bland deg ikke bort i det!

10. Vær tålmodig i lidelser, og la ditt hjerte finne ro under Guds mektige hånd med disse tanker: For det første. Det er Guds hånd som tukter deg. For det andre. Det er til ditt gagn. For det tredje. Herren vil lette din byrde. For det fjerde: Han vil gi deg styrke til å holde ut. For det femte. Han vil utfri deg fra prøvelsene i rett tid.

11. Se aldri på synd som uviktig eller ubetydelig. For det første. Enhver synd, hvor liten eller ubetydelig den kan synes, er en overtredelse mot Guds majestet. For det andre. En liten synd som du holder fast ved, kan fordømme et menneske like så vel som en stor synd. En liten lekkasje som ikke blir reparert, kan få et skip til å synke etter en tid. Likedan – til og med den minste synd, hvis den blir kjælt med og et oppgjør ikke blir tatt, kan føre et menneske i helvete. Vær derfor oppmerksom, ikke bare på store synder, men også de små. Gjør deg umak med å overvinne de små synder, slik at du også kan bli herre over de store. Særlig skal du sky å synde med vilje, noe som vekker Guds vrede. Det er vanskelig å få tilgivelse for synder som er begått med vilje.

12. ”Gled deg ikke når din fiende faller” (Ord 24,17). Hva som hender en annen, kan snart hende deg selv før morgendagen er omme. Den som gleder seg over ulykken til en annen, vil ikke forbli ustraffet (Ord 17,5).

13. Bær ikke på hat eller misunnelse mot noe menneske. Herren elsket deg mens du var Hans fiende (Rom.5,8). Derfor venter Han at du skal elske din fiende for Hans skyld. Det er en liten ting for oss mennesker å tilgi våre skyldnere i forhold til hva Gud den Allmektige tilgir og forlater oss. Selv om du mener at din fiende ikke er verdig din tilgivelse, så er Herren Kristus verdig at du gjør det for Hans skyld.

14. Hold ikke gudsfrykt for noe mindre verdifullt selv om de ugudelige ser på det med forakt og spott. Ta ikke lett på synden selv om det er vanlig, og flertall av folket lever ugudelig. Antallet er ikke noe bevis på at en sak er riktig. Mange mennesker går på veien til helvete (Matt 7,13).Hvis Gud skulle spørre deg på den ytterste dag: ”Hvorfor holdt du ikke hviledagen hellig? Hvorfor drakk du deg full av berusende drikker? Hvorfor løy du? Hvorfor levde du i hat og misunnelse mot andre?” – ville du da svare: ”Herre, jeg gjorde det fordi nesten alle de andre gjorde det”. Det ville være et håpløst svar. Gud ville da si til deg: ”Fordi du har syndet som majoriteten, må du også bli kastet i helvete sammenmed majoriteten.”

15. Hvis du står overfor en viktig avgjørelse og du ikke er sikker på hva som er best å gjøre eller svare, ta minst en natt og tenk over det. Du vil ikke angre på det.

16. Gå aldri til ro om kvelden uten først å tenke over hvordan du har brukt dagen, hva som har vært rett eller hva som har vært galt. På den måten vil du lett merke om du har brukt den dyrebare tiden riktig eller ikke.